Diktanalyse

Henrik Wergeland - "Piken på anatomikammeret"

MOTIV
Piken på anatomikammeret er død og skal bli obdusert
TEMA
Fattigdom. Forskjell på fattig og rik.
HANDLING
Jeget i diktet er en legestudent, patolog eller anatom, som er pikens barndomsvenn. Piken hadde et normalt liv i oppveksten, men var fattig, og ble prostituert for å overleve.
RIM
Diktet har enderim
1. og 2. strofe rimer
3. og 6. strofe rimer
4. og 5. strofe rimer
METAFORER
Kniven -

Johan Sebastian Welhaven - "Sjøfuglen"

MOTIV
En villand svømmer og en jeger skyter for moro skyld
TEMA

HANDLING
En villand er ute og svømmer, mens en jeger er ute og skyter for moro skyld. Fuglen er redd for jegeren og dykker ned i den mørke fjorden.
RIM
Diktet har enderim
1. og 3. strofe rimer
2. og 4. strofe rimer
METAFORER

Essay

Hva er et essay?

Ifølge wikipedia:
- ett essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Innhold

Hvordan skal ett essay skrives?

studenttorget.no har 9 råd til hvordan en "personlig essay" som vi skriver på skolen skal være.

1. Essayet ligg på mange måtar i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense dei i høve til kvarandre når du skriv essay i skolesamanheng.

2. Det er vanleg at essayet er skrive for lesarar som har same bakgrunn og livssyn som forfattaren. Du må altså tenkje deg at lesaren er ein ideell mottakar som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.

3. Liksom kåseriet har essayet eit sterkt personleg preg. Det er subjektivt, spesielt samanlikna med artikkelen. Essayet inneheld i større grad enn artikkelen subjektive opplevingar og meiningar og ber preg av at skribenten er på leiting etter svar.

4. Essayet er hovudsakleg ekspressivt. Kjenslene og haldningane til skribenten er tydelege sjølv når verkemiddelet ironi vert nytta.

5. Unngå open argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har oftast ein lunare humor enn kåseriet.

6. Essayet krev at du "vandrar i emnet", dvs. at du legg ut på ei eller fleire tankereiser og flettar inn tankevekkjande eller uventa moment. Stikkord: assosiasjonar og digresjonar (sidesprang), men dei heilsprø innslaga ein gjerne finn i kåseriet høyrer ikkje heime her. Hugs at den raude tråden må vere der, og at du har ein hovudide. Assosiasjonane og digresjonane du tek med, kan vere alt frå personlege opplevingar til eksempel frå litteraturen og media.

7. Unngå å mate lesaren med teskei.

8. Språkleg bør du halde deg til normalstil. Innslag av munnleg språk, som t.d. ufullstendige setningar, kan førekome, men høyrer helst heime i kåseriet. Overraskande språkbruk i form av gode vendingar er velkome, men unngå klisjear.

9. Essayet skal ha open slutt.

Romantikken

Dette var europas siste store kulturepoke.
Den begynte på rundt 1700-tallet og varte til midten av 1800-tallet.

           Klassisismen

• En reaksjon mot barokkens overlessede stil
• Enklere uttrykk
• Mindre følelser
• Mer logikk
• Forbilder i gresk/romersk litteratur.
• Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
• Tekster komponert etter faste mønster
  
  Nye vilkår for litteraturen
  

• Vokste frem et borgerskap – middelklasseliv i byer ga rom for litteratur
• Flere bøker ble trykket
• Økt leseferdighet
• Svakere adel og kirke
• Begynnende offentlig meningsutveksling
• Denne utviklingen kom ikke til Norge før langt inn på 1800-tallet

Erasmus Montanus

Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus (Rasmus Berg på latin). Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap som kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus. Han blir deretter lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed likevel.

Barokkenobama

Tiden på 1600-tallet kaller vi Barokken. Det var en veldig religiøs tid, der menneskene trodde på autoritetene, som for eksempel kirken. Det ble skrevet mange religiøse tekster, blandt annet om hvor avhengig mennesket er av Gud. Det var også viktig å understreke at Gud ikke er avhengig av mennesket. Barokken oppsto i Italia. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni i renessansen. Man vektla følelser istedenfor intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel. Det kom et nytt verdensbildet, nemmlig Heliosentrisme, hvor Solen er midten av sentrum.

Tidslinje Middelalderen

Renessansen

2. OKTOBER 2008
Oppgaver til renessansen uke 40
Grip teksten s.54-66

Oppgave a)

Gjenfødelse Renessanse betyr gjenfødelse, ny stil og ny måte å tenke på


Kirken mister makt Kirken mister mye makt på grunn av indre splittelse og moralsk forfall


Økonomisk oppgangstid Grunnen til oppgang var at økonomien var langt nede etter middelalderens mange kriger, pest og hungersnød. Det kom nye handelsforbindelser og friere markeder. Det åpnes nye rikdommer på grunn av oppdagelses reiser.



Individualismen Før (middelalderen) var det umulig å rykke opp i samfunnsklassene, men i renessansen var det mulig å rykke opp i divisjonene, med å skaffe seg rikdommer og skaffe seg en karriere. Man sier ofte at det var i renessansen at individualismen begynte


Leonardo da Vinci 1452-1529. var et multigeni, en av de mest kjente personene fra renessansen


Michelangelo Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni. 1475-1564. var billedhogger, ingeniør, maler, kunstner og arkitekt. Ble kalt ”den guddommelige”


Renessansemennesket Renessansemennesket var et mennesker som hadde en appetitt på kunnskap.


Humanistene En elite av lærede folk, de studerte antikkens språk, litteratur og filosofi. De fant deres idealer: harmoni og likevekt


Reformasjonen og Martin Luther Reformasjonen var en religiøs omvending fra katolisismen til protestantismen i ca 1500. den ble utløst av Martin Luther. Han var en tysk teolog. 1483-1546


Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg Johann Gensfleisch zum Gutenberg- 1390-1468. han utviklet boktrykkerkunsten. Det ble begynnelsen til masseproduksjon.


Jeget Middelalderen opplevde folk seg som et medlem av et felleskap, men renessansen møter vi en ny bevissthet om jeget


Michel de Montaigne 1533-1592. fransk filosof og forfatter. Den første som brukte betegnelsen essay



Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?
- kulturen var ikke så viktig, fordi ideene om renessansen spredte seg så sent på grunn av datidens kontakt og kommunikasjon. Det gikk så sent at bevegelsen nesten stoppet når den kom til Danmark og Norge

Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?
- De skrev om hvordan Norge var på denne tiden og om landets natur. Friis oversatte Snorres kongesaga og skrev også topografiske skrifter om norge. Beyer skrev om Norges historie, og sammenliknet den med et menneskeliv, og hverdagslivet til nordmennene

Litteraturhistorie

Norsk litteraturhistorie i middelalderen

Linker

Middelalderen i Norge

Middelalderlitteraur

Snorre Edda

Den yngre Edda er sannsynligvis et forsøk på å redde norrøn mytologi og litteratur, som holdt på å dø ut på grunn av kristendommen. De gamle mytene blir flettet inn i en historie om en svensk konge som reiser til Åsgård for å treffe den «hedenske treenighet» som alle var Odin i ulike skikkelser. Boka begynner med en prolog, der skapelsen av verden og røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene, blir beskrevet. Etter prologen blir boka så delt inn i tre deler.