Camilla Collett (1813-1895)

Camilla Collett var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Camilla Colletts foreldre var Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. Hun sang og spilte godt. I to år var hun på skole i Christiansfeld i Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834, noe som må ha betydd en god del for hennes utvikling. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.

Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Alver ble født i Bergen i 1846, og var datter av Mons Monsen Alver og hans kone Lovise Sivertsen. Hun ble døpt Berthe Amalie og syntes lite om sitt navn. Hadde de bare brukt det første navnet, sa hun en gang.

Amalie var eneste jente i en søskenflokk på fem. Faren hadde flyttet fra landet inn til Bergen, og ble som alle andre innflyttere, kalt stril. Faren drev butikk i et kjellerlokale, men butikken gikk dårlig, og familien hadde lite penger.

Amalie hadde gode evner og var dessuten en "sydlandsk skjønnhet" med store brune øyne og langt mørkt hår. Hun hadde mange gode venninner og ble ofte bedt med dem hjem. Hun så at de hadde det mye finere enn hjemme hos henne selv, og hun torde derfor ikke be dem med hjem av redsel for at de "fine" vennene skulle oppdage at hun var striledatter og enda verre, at foreldrene ikke var venner, men stadig kranglet. Hun valgte derfor heller å være sammen med broren Ludvig, han kunne hun stole på.

Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg ble født som bondesønn i Time på Jæren i 1851. De første barne årene hans var sorgfrie, men da han var ni år gammel kom faren i en religiøs krise og ble pietistisk og streng. Fra nå av var barndomshjemmet uutholdelig for Arne. Til tross for at han var odelsgutt dro han fra gården og utdannet seg som lærer. Etterhvert begynte han å jobbe i Risør, og skrev en del artikler og dikt mens han underviste. I 1870 skjedde noe katastrofalt som skulle komme til å merke Garborg for resten av livet: Faren hans, som var blitt stadig mer tungsindig, spesielt etter at han hadde solgt gården året før, begikk selvmord. Garborg kjente en dyp skyldfølelse på grunn av dette, ettersom han mente at dette hadde skjedd fordi han hadde reist fra gården.
Denne hendelsen dukker opp flere ganger i Garborgs diktning.

Oversikt over viktige verker:

• Gud signe norigs land, 1878
• Ein fritenkjar, 1881
• Bondestudentar, 1883
• Mannfolk, 1886
• Kolbotnbrev, 1890
• Trætte mænd, 1891
• Fred, 1892
• Haugtussa, 1895
• Læraren, 1896
• Knudaheibrev, 1904