Camilla Collett (1813-1895)

Camilla Collett var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Camilla Colletts foreldre var Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. Hun sang og spilte godt. I to år var hun på skole i Christiansfeld i Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834, noe som må ha betydd en god del for hennes utvikling. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.

Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Alver ble født i Bergen i 1846, og var datter av Mons Monsen Alver og hans kone Lovise Sivertsen. Hun ble døpt Berthe Amalie og syntes lite om sitt navn. Hadde de bare brukt det første navnet, sa hun en gang.

Amalie var eneste jente i en søskenflokk på fem. Faren hadde flyttet fra landet inn til Bergen, og ble som alle andre innflyttere, kalt stril. Faren drev butikk i et kjellerlokale, men butikken gikk dårlig, og familien hadde lite penger.

Amalie hadde gode evner og var dessuten en "sydlandsk skjønnhet" med store brune øyne og langt mørkt hår. Hun hadde mange gode venninner og ble ofte bedt med dem hjem. Hun så at de hadde det mye finere enn hjemme hos henne selv, og hun torde derfor ikke be dem med hjem av redsel for at de "fine" vennene skulle oppdage at hun var striledatter og enda verre, at foreldrene ikke var venner, men stadig kranglet. Hun valgte derfor heller å være sammen med broren Ludvig, han kunne hun stole på.

Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg ble født som bondesønn i Time på Jæren i 1851. De første barne årene hans var sorgfrie, men da han var ni år gammel kom faren i en religiøs krise og ble pietistisk og streng. Fra nå av var barndomshjemmet uutholdelig for Arne. Til tross for at han var odelsgutt dro han fra gården og utdannet seg som lærer. Etterhvert begynte han å jobbe i Risør, og skrev en del artikler og dikt mens han underviste. I 1870 skjedde noe katastrofalt som skulle komme til å merke Garborg for resten av livet: Faren hans, som var blitt stadig mer tungsindig, spesielt etter at han hadde solgt gården året før, begikk selvmord. Garborg kjente en dyp skyldfølelse på grunn av dette, ettersom han mente at dette hadde skjedd fordi han hadde reist fra gården.
Denne hendelsen dukker opp flere ganger i Garborgs diktning.

Oversikt over viktige verker:

• Gud signe norigs land, 1878
• Ein fritenkjar, 1881
• Bondestudentar, 1883
• Mannfolk, 1886
• Kolbotnbrev, 1890
• Trætte mænd, 1891
• Fred, 1892
• Haugtussa, 1895
• Læraren, 1896
• Knudaheibrev, 1904

Analyse av Køreplaner

I teksten kommer det tydelig fram at "han" er i et ekteskap han ikke er fornøyd med. Han er veldig usikker på hva han skal gjøre. Først vurderer han å være utro, men tørr ikke, siden han fremdeles er i et ekteskap. Reven han kjører på, og ikke klarer å ta livet av, er et symbol for at han heller ikke klarer å gjøre det slutt med kona. Selv om han prøver, og tenker ut måter å gjøre det på, klarer han det ikke når han kommer til stykket.

Klasseturen 09

m5898989

Diktanalyse

Henrik Wergeland - "Piken på anatomikammeret"

MOTIV
Piken på anatomikammeret er død og skal bli obdusert
TEMA
Fattigdom. Forskjell på fattig og rik.
HANDLING
Jeget i diktet er en legestudent, patolog eller anatom, som er pikens barndomsvenn. Piken hadde et normalt liv i oppveksten, men var fattig, og ble prostituert for å overleve.
RIM
Diktet har enderim
1. og 2. strofe rimer
3. og 6. strofe rimer
4. og 5. strofe rimer
METAFORER
Kniven -

Johan Sebastian Welhaven - "Sjøfuglen"

MOTIV
En villand svømmer og en jeger skyter for moro skyld
TEMA

HANDLING
En villand er ute og svømmer, mens en jeger er ute og skyter for moro skyld. Fuglen er redd for jegeren og dykker ned i den mørke fjorden.
RIM
Diktet har enderim
1. og 3. strofe rimer
2. og 4. strofe rimer
METAFORER

Essay

Hva er et essay?

Ifølge wikipedia:
- ett essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Innhold

Hvordan skal ett essay skrives?

studenttorget.no har 9 råd til hvordan en "personlig essay" som vi skriver på skolen skal være.

1. Essayet ligg på mange måtar i området mellom kåseriet og artikkelen, og det er viktig å kunne avgrense dei i høve til kvarandre når du skriv essay i skolesamanheng.

2. Det er vanleg at essayet er skrive for lesarar som har same bakgrunn og livssyn som forfattaren. Du må altså tenkje deg at lesaren er ein ideell mottakar som vil ha glede og utbytte av å lese essayet ditt.

3. Liksom kåseriet har essayet eit sterkt personleg preg. Det er subjektivt, spesielt samanlikna med artikkelen. Essayet inneheld i større grad enn artikkelen subjektive opplevingar og meiningar og ber preg av at skribenten er på leiting etter svar.

4. Essayet er hovudsakleg ekspressivt. Kjenslene og haldningane til skribenten er tydelege sjølv når verkemiddelet ironi vert nytta.

5. Unngå open argumentasjon. Bruk humor, satire og ironi, men unngå sarkasme. Essayet har oftast ein lunare humor enn kåseriet.

6. Essayet krev at du "vandrar i emnet", dvs. at du legg ut på ei eller fleire tankereiser og flettar inn tankevekkjande eller uventa moment. Stikkord: assosiasjonar og digresjonar (sidesprang), men dei heilsprø innslaga ein gjerne finn i kåseriet høyrer ikkje heime her. Hugs at den raude tråden må vere der, og at du har ein hovudide. Assosiasjonane og digresjonane du tek med, kan vere alt frå personlege opplevingar til eksempel frå litteraturen og media.

7. Unngå å mate lesaren med teskei.

8. Språkleg bør du halde deg til normalstil. Innslag av munnleg språk, som t.d. ufullstendige setningar, kan førekome, men høyrer helst heime i kåseriet. Overraskande språkbruk i form av gode vendingar er velkome, men unngå klisjear.

9. Essayet skal ha open slutt.